Smakebit - Spøkelsesprinsessen av Sperre & Kjartanson

Spenningsboken "Spøkelsesprinsessen" utgis høsten 2018. 

-Vi lurer på om Hauk har glemt brillene sine her. Kan du hjelpe oss med å finne dem?
Karen kikket opp på dem. Hun smilte. 
Hauk fomlet seg frem til skrivebordet, nå var han virkelig helt blind, uten brillene. 
-Jeg hadde dem da vi valgte ut bok der borte.
Han pekte i helt feil retning.
-Borte ved lydbøkene, mener han.
Suffa skjøv hånden til Hauk riktig vei.
-Ok. 
Karen reiste seg og fulgte dem bort til lydbokhylla. Hun la seg ned på kne for å kikke under den, og Suffa vinket til Kim at hun skulle sette i gang planen. Kim snek seg bort til det grønne skapet og prøvde å sette nøkkelen i låsen. Hun mistet den i gulvet, og Synne hostet høyt flere ganger for å skjule lyden av nøkkel mot hardt gulv. Blodet bruste inne i hodet hennes så hun nesten ikke hørte seg selv hoste.
Karen krøp bortover på gulvet. Litt av håret hennes hadde løsnet fra hårbøylen og hang over ansiktet da hun kom seg på beina igjen. 
-Ingen briller under der.
På andre siden av biblioteket hadde Kim funnet nøkkelen og satt den i låsen. Hun vred rundt og et lite knepp fortalte at nå var døren åpen. Synne klarte nesten ikke å se på lenger. Hun følte seg svimmel.
-Jeg lurer på om de kan ha falt mellom putene i lesekroken.
Hauk trakk Karen med seg bortover i retning av stedet der de hadde hørt på UNIVERSET tidligere. Nå kunne Kim jobbe i fred. Synne så at hun holdt boken i hendene nå. Det var noe merkelig med den. Det så ut som den lyste. Hun så på Kim, og ansiktet hennes hadde et gyldent skjær. Det kom fra boken. 
-Kim? Går det bra?
Synne tok et steg nærmere, og åpnet sekken så Kim kunne putte boken ned i den. Kim stod helt stille. Hun beveget leppene, men hun sa ikke noe. Leste hun?
-Kim? Hva gjør du? Leser du?
Synne hvisket så høyt hun kunne. Kim stod helt stille. Så lukket hun boken og la den fort ned i sekken. Før hun fikk sagt noe kom guttene og Karen tilbake. Kim stod med ryggen til skrivebordet og la den lille nøkkelen forsiktig på plass.
-Beklager, gutter. Jeg skal gi beskjed om at du savner brillene. Trenger du hjelp til å komme deg tilbake til klasserommet, Hauk?
Hauk klappet seg på jakkelommen. 
-Nei, hallo. Er det mulig!
Han tok opp brillene fra lommen og satte dem på seg. 
-Der var de ja! Haha! Så klønete av meg.
Han smilte unnskyldende. Karen smilte tilbake. Hun satte seg ved skrivebordet igjen. 
-Det går fint. Jeg er bare glad du fant dem igjen. 

Hun tok opp boken sin igjen, og fortsatte lesingen mens alle medlemmene i DHK gikk rolig ut som om ingenting hadde hendt. Da de var kommet til døren, reiste hun seg raskt opp.
-Synne!
Det gikk kaldt nedover ryggen til Synne. Å nei! Nå får vi høre det! Hun så oss likevel! Bølla, han slemme i syvende, hadde sagt en gang at Karen hadde øyne i nakken, tenk om det var sant! Nå kom hun mot dem med bestemte steg.
-Du glemte boken du skulle låne.
Synne pustet lettet ut og tok imot boken om alveprinsen. De andre tre smilte lettet, og så gikk de ut med den lysende boken trygt gjemt i sekken. Det ringte inn til fjerde time. Nå var det bare to timer igjen til de kunne samles og se på boken. De timene sneglet seg avgårde.
 

 
  Det skjulte  av Toril Mjelva Saatvedt

Det skjulte
av Toril Mjelva Saatvedt

 Livets poesi av Tove-Mari Wester

Livets poesi
av Tove-Mari Wester